Jeg oppdaget ganske fort at det var urovekkende mange små barn på flyet. Og ikke mindre ble det sittende et rett ved siden av meg, nemlig Tuva, 13 mnd. Hun var heldigvis veldig snill og stille, og prøvde hele tiden å gi meg alle tegnestiftene sine, vannflasken og denne tegningen (beholdt tegningen):
Vi landet til masse mørke skyer, og det regnet, lynte og tordnet hele formiddagen.
Jeg hadde ikke tatt med paraply, så jeg satt inne, spiste og så på Pride and Prejudice (for det hadde jeg selvfølgelig tatt med).
Dette er mat studentene som hadde bodd i kjellerleiligheten før meg hadde satt igjen. Nå har jeg handlet knekkebrød. Nam nam.
På ettermiddagen var det heldigvis klarnet opp, og jeg dro på joggetur. Jeg fant veien til sjøen, Promenade des Anglais, og hjem igjen. Uten kart eller problemer!
Vertsmor Cécile er forøvrig kjempehyggelig, og snakker sakte-sakte til meg. Her blir det fint å være.
